Et tilbakeblikk
Det hele startet egentlig med Leiv Einar Gabrielsen. Leiv gjennomførte sitt doktorgradsprosjekt som forsker ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus.
I sin studie utforsket han meningsdannelse hos ungdom og her fremkom det blant annet at mange unge mennesker opplevde mening knyttet til opphold i naturen. Leiv var selv en friluftsentusiast og ble derfor opptatt av å utforske potensialet for helsefremming og meningssøking gjennom naturbaserte behandlingstilnærminger.
Han disputerte for sin doktorgrad i 2012 og begynte på samme tid å planlegge et klinisk utviklingsprosjekt som omhandlet nettopp sammenhengen mellom natur og helse. Kollegaer i ABUP, Carina Ribe Fernee og Gunnar Oland Åsen, ble tidlig invitert inn for å bidra i dette utviklingsarbeidet.
Både Carina og Gunnar hadde arbeidet en årrekke i ABUP og hadde selv erfaring med og interesse for naturbasert terapeutisk arbeid. De etablerte en prosjektgruppe, hvor blant annet barnelege og forsker Leif Torvald Eskedal og medisinsk etiker og professor Terje Mesel ble invitert med.
Det ble utviklet en forskningsprotokoll og søkt om ekstern finansiering, parallelt som den kliniske utprøvingen av naturbasert behandling ble påbegynt.
Med ekstern finansiering fra Sørlandets kompetansefond reiste Leiv og Carina på sin første internasjonale konferanse innenfor fagfeltet, nemlig Wilderness Therapy Symposium i Park City, USA, i 2014. Senere samme år dro så Leiv, Carina og Gunnar på studiereise til Australia.
Her var det flere sentrale miljøer både knyttet til klinisk praksis og forskning som ble avlagt besøk av den norske trioen. Denne reisen ble svært avgjørende for arbeidet videre, da det var mye lærdom og inspirasjon å hente hos Australske kollegaer. Bildet er fra besøket hos Anita Pryor, Ben Knowles og Pete Rae ved Adventure Works på Tasmania.
Andre inspirerende møter var blant annet med James Neill og Daniel Bowen ved Canberra University, Will Dobud ved True North Expeditions og Kylie Agnew ved Operation Flinders i Adelaide, med flere.
Alle disse erfaringene ble så kombinert med tilgjengelig faglitteratur og forskning, samt tilpasset vår norske behandlingskontekst og friluftslivstradisjon, hvorpå vi utviklet konseptet Friluftsterapi. I årene 2014-15 prøvde vi ut den første versjonen av friluftsterapi (FT 1.0), som ble fulgt av kvantitativ og kvalitativ forskning. I disse første terapeutteamene var fortsatt Gunnar og Leiv sentrale, mens Carina gikk over i en forskerrolle i forbindelse med hennes doktorgradsarbeid Into Nature, hvor hun utforsket ungdommers opplevelse av deltakelse i FT 1.0. Andre sentrale klinikere var Martin Hirte, Vibeke Palucha og Andreas Koksvik som alle ble rekruttert i denne perioden.
I 2015 var også året da Leiv og Carina deltok på sin første verdenskonferanse innen feltet. Det var den 7. konferansen i rekken av International Adventure Therapy Conference (7IATC) som ble avholdt i Denver, USA i juni dette året. Denne konferanserekken går av stabelen hvert tredje år og er også treffpunktet for det internasjonale samarbeidsorganet Adventure Therapy International Committee (ATIC). Leiv og Carina holdt her sitt første internasjonale konferanseforedrag hvor de presenterte sine erfaringer med å starte opp et klinisk forskningsprosjekt innen spesialisthelsetjenesten i Norge.
De ble svært godt mottatt, spesielt med tanke på at det sjelden deltok personer fra de nordiske landene på disse konferansene og mange var nysgjerrige på friluftslivskulturen i vår del av verden. Leiv og Carina ble invitert inn som de første norske representantene i ATIC, og ble også kjent med en tredje skandinaver som dukket opp på samme konferanse, nemlig Tinna J. Mariager fra Danmark. Sammen tok de initiativ til å danne det første nordiske nettverket, senere kalt Nordic Outdoor Therapy Network (NOTN).
Basert på kliniske erfaringer og tilbakemeldinger fra deltakerne i FT 1.0, utviklet vi så Friluftsterapi versjon 2.0 som ble prøvd ut i tidsrommet 2017-18. Denne versjonen var mer intensivert tidsmessig ved å foregå i en tre ukers periode. Dessuten forflyttet man seg lenger bort fra sivilisasjonen ved å tre inn i det vakre naturområdet Setesdals Austhei på vandreturen.
2020 skulle bli annerledesåret hvor en stor del av aktiviteten ble helt eller delvis utsatt grunnet inntoget av koronapandemien. Da den planlagte friluftsterapiintervensjonen i juni dette året ble avlyst grunnet smittevernregler åpnet muligheten for å gjennomføre en teamworkshop, hvorpå Friluftsteamet tilbrakte fire døgn sammen i Setesdals Austhei.
Det ble en magisk tur, hvor særlig den spektakulære solnedgangen på midtsommernatten tilbrakt på toppen av Reinådalsheii, gjorde dypt inntrykk. Lite ante vi da at Leiv kort tid etter skulle bli diagnostisert med alvorlig kreftsykdom og at han måneder senere døde den 31. mars 2021.
Da 400 mennesker fra et førtitalls nasjoner var samlet til The 9th International Adventure Therapy Conference (9IATC)/3rd Gathering for Adventure Therapy in Europe (3GATE) i Agder i juni 2022, gjennomførte vi en felles vandring og minnestund for Leiv på toppen av fjellet Nos på Hovden, midtsommernatten to år etter. Samlingen ble avsluttet med å bygge en varde på fjelltoppen. Varden står som et symbol på at vi sammen er med på å bygge et fagfelt som kan få stor betydning i vår nærmeste fremtid.
I en stadig mer hektisk og fragmentert hverdag er det et ettertrykkelig behov for et pusterom hvor man får anledning til å stoppe opp, kjenne etter og være tilstede. Naturen innbyr til slike pusterom og hjelper kroppen til å stresse ned og samle seg. I en siste hilsen til oss i Friluftsteamet, minnet Leiv oss på hvor viktig nettopp slike øyeblikk av ro og oppmerksomt nærvær er.
Han skrev: «Vi skal ikke gå rundt og engste oss, men vi skal huske på at alt er omskiftelig og en dag vil ting være annerledes. På den måten åpner vi opp for tilstedeværelse og takknemlighet i eget liv, som også er nøkkelfaktorer i utendørsterapien».
Norwegian 
English